Min reise gjennom Europa

Jeg skal nå begi meg ut på en reise gjennom noen av europas stater. Reisen vil ta meg fra Russland i nord, til Tsjekkia i midteuropa og til Italia og Vatikanstaten i sør. På reies vil jeg ta for meg, først og fremst, landskapet i landene jeg besøker, jeg kommer til å foreta reiser tvers gjennom hvert land for å kunne oppleve hvordan landskapet endrer seg . Jeg vil også ha med næringsliv og naturressurser.

Reisen starter i Russland, her vill jeg ta for meg alt fra uralfjellene, som danner grensen mellom Europa og Asia, til den multikulturelle hovedstaden moskva. Fra Russland reiser jeg med fly til Tsjekkia, hvor jeg vill oppleve historeie hvor enn jeg går. og til slutt går turen til Italia, også denne med fly, alt fra varme strender til skyhøye fjell vill bli satt i fokus her. Jeg tar meg helt sikkert en rusletur gjennom Vatikanstaten også og ser på den flotte st. Peterplass og kirke.

Reisen starter her, og nå kan du bli med!!

Russland

Jeg sitter nå på Gardermoen med et kart over Russland foran meg, jeg prøver å sette meg inn i hvilke muligheter jeg har i verdens største land i areal. Jeg legger spesielt merke til hvordan landet er preget av fjell og gir godt grunnlag for fjellvandring, både i den asiatiske delen og i europa. Russland ligger langt nord så jeg ser ikke for meg at jeg kommer til å kunne nyte sommervarme, og i tillegg er eneste kystlinje de har helt nord, ut mot barentshavet og det atktiske hav. Men der befinner det seg kun permafrost og tundra på land, så det blir nok lite hav å se for meg her. Jeg må begynne å telle med fingrene når jeg skal telle alle Russlands grenser, Russland grenser til Norge, Finland, Estland, Latvia, Hviterussland, Georgia, Aserbaijan, Ukraina, Kazakhstan, Kina, Mongolia og Nord-korea.      

Irkutsk

Jeg annkommer Irkutsk omtrent midt på dagen. Irkutsk er en av Russlands større byer, den ligger i den asiatiske delen av russland og i et området som for meg er uintressant. Men jeg har valgt å reise hit for å kunne få best mulig oversikt over Russlands landskap, videre fra Irkutsk går nemlig den transsibirske jernbane, og jeg ser på den som en god mulighet til å få sett på det russiske naturen. Dette skal jeg komme tilbake til senere. Flyplassen ligger noe avsides og rundt meg er det for det meste skog. Jeg må ta meg med taxi inn til byen og selv når jeg begynte å nærme meg byen forandrer landskapet seg lite, det er skog på alle kanter! Tross mye ensformig natur er Irkutsk en ganske atraktiv by, men for meg er den som sagt uintressant og det blir med en natt her før jeg drar på min "landskapssafari" med den transsibirske jernbane. 

Den transsibirske jernbane

Resten av reisen skal foregå gjennom den transsibirske jernbane så tidlig neste dag står jeg i billettkø på togstasjonen i Irkutsk. Utenfor er det tjukt av taxisjåfører, selgere av alle slags varer, fullt av tvilsomme folk og russere i alle fasonger, det er en svært kaotisk afære både ute og inne, i tillegg lukter det som en blanding av sprit og hekkepartiet til en flodhest! Og som om ikke dette skulle være nok, sitter det en aldrende dame i billettluken som ikke snakker engelsk, men jeg bare klær på meg mitt bredeste smil og legger frem mitt ærend på best mulig måte. Damen forstår selvsagt ikke et kvekk og til slutt må jeg få hjelp av en velvillig russer som viser meg veien til et såkaldt servicecenter hvor jeg får den hjelpen jeg behøver, og strengt tatt fortjener!

Etter en noe slitsom opplevelse på stasjonen, er det deilig å sette seg ned i de skinntrukne togsettene, jeg lener meg bakover og forbreder meg på å nyte utsikten. Men jeg må si at jeg ble noe skuffet, alt jeg ser etter å ha forlatt Irkutsk er skog, skog og skog, noe sletteland og mer skog. Det er bjørkeskog, furu og litt gran. Det hele blir ganske kjedelig i lengden, trær, kratt og buskas står tett optil toget og omringer oss på alle kanter, og om vi i ny og ned får se en dam er den full av alger. Det er dermed ikke så rart at Russland har en fordel når det gjelder treindustri, og det jeg har sett er bare en brøkdel av det sammenhengende skogområdet som Russland besitter, som forresten er verdens største. Når jeg først er inne på naturressurser kan jeg nevne at også tundraen som dekker de nordlige områdene av landet, har en viktig rolle her. I tundraen ligger det lagret store mengder naturgasser, i form av metan, som Russland tjener godt av. Noe tar de i bruk selv, men det meste importerer de til andre land i europa gjennom rørannlegg under bakken. Ulempen med så mye naturgass er at hvis tundraen skulle tine og gassen slippes ut vil det føre til katastrofale konsekvenser for miljøet, gassen som vil slippes ut er metan og metan er en enda værre drivhusgass en CO2.

Etter en tre dager sammenhengende togreise med ensformig natur begynner jeg å nærme meg uraldistriktet. Jeg legger merke til at landskapet blir mer fjellaktig og preget av kampesteiner. Mitt neste mål er uralfjellene, toget passerer fjellkjeden der den er lavest og her ligger også en stasjon i nærheten av storbyen Jekaterinburg. Det er her jeg går av. Jekaterinburg er faktisk den viktigste byen i uralfjellene, kanskje mest på grunn av sine gullgruver, men det er ikke byen jeg er kommet for å se, så jeg tar inn på et pensjonat og planlegger min ferd opp i fjellkjeden som danner grensen mellom Europa og Asia.

Uralfjellene
Dagen for en lang fjelltur er kommet, jeg skal gå i uralfjellene, fjellkjeden som går tvers i gjennom Russland og som danner grensen mellom Europa og Asia. Jeg har pakket masser av ekstra klær og mat slik at det ikke skal oppstå problemer på den fronten, og nå belager jeg meg på en lang tur med tung sekk. Ettersom Jekaterinburg ligger på det absolutt laveste punktet av uralfjellene må jeg ta en buss for å komme dit høydemeterne er noen fler, jeg ønsker å se fjellandskap ikke bylandskap slik som det er i og rundt jekaterinburg. Bussen stopper ved foten av fjellet og setter meg av, like ved er det en tydelig markert sti som jeg følger. Jeg kan ikke si at det er stupbratt med det første, og terrenget er lett overkommelig så jeg har ikke de største problemene med å ta meg fram. Landskapet her består for øyeblikket av gradvis stigende slettelandskap og et og annet tre, det blåser kaldt og jo lenger opp jeg kommer jo mer vind kommer det. Jeg tar meg videre oppover og landskapet preges mer og mer av stein og terrenget er til tider kupert, det vil si ujevnt. Jeg kan se at erosjon har satt sine spor og skrapet ned flere fjellsider, og etterlatt rullesteiner som jeg nesten snubbler i hele tiden. Nå er det til og med spor etter snø i landskapet, det er ikke særlig å skryte av, bare noen få mengder på få steder. Jeg hadde kanskje forventet noe annet i forhold til mengden snø, jeg har gått i fjell hjemme i Norge som er på omtrent samme høyden og der har snøen vært hovedfaktor i landskapet, men ikke her.
Plutselig, før jeg vet ord av det befinner jeg meg på toppen, jeg bare rusler over en åskamm og vips, så er det ikke flere høyder å forsere. Det er litt rart for jeg synes ikke jeg har gått særlig mye oppover, men når jeg ser utsikten skjønner jeg hvor høyt oppe jeg egentlig er. Helt på toppen er jeg selvsagt ikke, et godt stykke lenger bort kan jeg se uralfjellenes høyeste topp, Narodnaja. Den er for langt unna til at jeg kan ta meg dit, men jeg nøyer meg med å nyte synet av den snøtekte toppen som strekker seg mot skyene! jeg velger å gå en litt annen tilbakevei i håp om ikke å få så ensformig landskap, men uten hell. Det er slettelandskap hele veien, noe stein og noe gress preger terrenget, helt til jeg kommer til bunnen hvor skog og vegetasjon er det som møter meg.

Tilbake i Jekaterinburg besøker jeg uralfjellenes eget museum, der finner jeg balndt annet ut at Uralfjellene er kilde til flere mineraler som gull, platina kvarts og flere, navnet Ural kommer fra en gruppe mennesker som ble kalt uralstammen og som levde i fjellene for lenge siden. Jeg fikk også vite at fjellene er ca 300 mill år gamle og i forhold til alderen er de usedvanlig høye! Jeg velger å sjekke ut av pensjonatet for å rekke kveldstoget mot Moskva, jeg bruker mesteparten av tiden til å sove, landskapet har jeg sett før uansett.       

Moskva

Jeg ankommer Togstasjonen i Moskva tidlig om morgenen, og det første som møter meg når jeg går ut av flyet er et typisk innenlandsklima, det er overskyet og en frisk bris slår inn fra nord. Som dere nå sikkert har skjønt er neste stopp på min reise, Russlands hovedstad Moskva, Den er Europas største by i folketall og har vært sentral i flere epoker i Russisk historie.

Etter å ha vilt ut en stund på hotellet, setter jeg i gang med min reise gjennom denne multikulturelle hovedstaden. Hvor enn jeg snur meg ser jeg en bit av kultur eller historie, og arkitekturen som pryder byggverkene er i verdensklasse. Man kan tydelig se kontraster i bebyggelsen, noen steder ser man tydelig tegn på arkiterktur fra sovjettiden og stalins regime, mens andre steder merker man at det er gjort tiltak for å modernisere byen. Når jeg beveger meg mot sentrum forandrer bebyggelsen seg, her er det for det meste byggverk i stalin-stil som gjelder. Det vill si store massive bygninger, gjerne inspirert av andre byggverk i europa eller resten av verden. Noe annet jeg legger merke til ettersom jeg vandrer i moskvas gater er alle handlegatene, det er vanskelig å krysse et gatehjørne uten å treffe på en suvernirbutikk eller en klesbutikk, disse er ofte kaotiske og jeg prøver å rygge unna så godt jeg kan for ikke å miste retningsansen helt. I tillegg fremstår byen som svært religiøs, flere flotte katedraler og mindre kirker er spredt rundt i Moskva og vitner om en svunnen tid.

Jeg setter meg ned på en nedslitt kafe og prøver å ta inn alle inntrykkene, det begynner å bli sent og gatene endres fra kaotiske rottereir til mer stille strøk, men isteden for å være preget av frustrerte, stressede tursister, er det nå mennesker av det mer tvilsomme slaget som fyller gatene. Når jeg, fra kafevinduet, ser omrisset av en røselig mann, berende på en søppelpose med to bein stikkende ut, er begeret fult. Jeg forlater de mørke gatene og går tilbake til hotellet.

Siste dagen av mitt moskva opphold skal gå med på å oppleve hjerte av byen, den røde plass. Det er tidlig på dagen og siden gatene ikke er fulle velger jeg å gå, damen i resepsjonen på hotellet gir meg en veibeskrivelse og jeg legger i vei. Etter tretti minutter endeløs vandring ringer jeg en taxi og en trøtt utlending fører meg til den røde plass. Det første jeg legger merke til er størrelsen på plassen, den er enorm! Den gamle markedsplassen er omkranset av flotte bygverk, den er definitivt et av de mest majestetiske torgene jeg har sett!! (og jeg har sett en del). Historisk sett har den røde plass vært brukt som et skille mellom den kongelige festningen på den ene siden og kjøpmannskvartalene på den andre, den er kjent for massehennrettelsen av opprørske vakter i 1698 og for storslotte militærparader under fra tiden da russland ble kaldt sovjetunionen. På gamelt russisk kalles denne plassen "det vakre torget" så farge rød har lite med saken å gjøre.

Vel det var Russland, jeg har enda mye å oppleve i mine neste destinasjoner og det virker ikke som jeg kan få satt meg i flysetet fort nok. neste stopp er Tsjekkia.

Tsjekkia

På samme måte som i Russland vil jeg prøve å få med meg så mye natur og landskap som mulig, derfor skal jeg starte min reise i Ostrava og herfra ta buss gjennom landet mot hvedstaden Praha. Tsjekkia er i forhold til Russland et mye mindre land så jeg regner med å bruke kun fire dager i landet. På forhånd har jeg, ved hjelp av kart, fundet ut at Tsjekkia er delt inn i to deler, Böhmen i vest og Mähren i øst. Tsjekkia har ingen havgrenser ettersom det ligger veldig innpakket mellom Polen, Tyskland, Slovakia og Østerriket. høydemessig ligger tsjekkia i et område uten det største grunnlag for fjell, tross at alpelandet Østerriket er naboland av Tsjekkia. Det bor litt over 10 000 000 mennesker i landet som foresten er medlem av EU. 
Ostrava

Ostrava er landets tredje største by og ligger i den delen av Tsjekkia kaldt Mähren, byen er et av landets viktigste industrielle byer. Jeg går ut av flyet og prøver å kjenne noen umiddelbar forskjell fra klimaet i Russland, men for gjeves. Det blåser svakt, og skyer preger for det meste himmelen, om jeg skal trekke frem en noe må det være at tempraturen var noe hevet. Jeg tar flytoget inn mot byen, det første vi passerer er et gammelt kullverk, jeg får ikke med meg om det fortsatt er i drift. Når vi nærmer oss byen merker jeg meg flere store fabrikker med det første, det er mye murbygg og det hele ser direkte dystert ut! 

Når jeg går ut av Toget blir jeg møtt av en kraftig forurenset luft, fabrikkene tårner seg opp rundt meg og i det hele tatt har byen et kraftig industrielt preg over seg. Rundt meg ser jeg omtrent bare arbeidsklasse mennesker med triste ansikter.Denne første dagen bruker jeg for det meste på å ta inn alle inntrykkene, jeg setter meg ned på en slags restaurant og tenker for meg selv hvor grå denne byen fremstår. Jeg håper ikke resten av landet er likt, men jeg aner det værste siden maskin- og næringsmiddelindustri er en av hovednæringsveiene i tsjekkia, men alt må vel ikke se så trist ut!? Det virker som man har industrialisert byen og samtidig prøvd å holde på gamle tradisjoner, til slutt har alt endt opp i en stor røre. Mens alt dette bearbeides i hodet mitt bestiller jeg noe som minner om juleribba fra Norge, men med noen rare bakte poteter som tilbehør, de er myke og saftige med en bismak av mel. Jeg får kelneren til å forklare meg at det er en tysk matrett som kalles knødler og at blir sett på som en delikatesse her i landet, han sier at det i hovedsak er mel tilsatt noen flytende ingredienser slik at det blir dannet en slags deig. jeg takker for informasjonen, men av en eller annen grunn vill ikke fyren stoppe! Jeg får vite at tsjekkia har et livskraftig jordbruk (selv om inntrykkene jeg har fått sier noe annet) og at landet lever av rettene de får fra bønnende, at tsjekkere er svært kresene i smaken, at de spiser godt og at de bruker store deler av lønnen sin på første klasses mat. Til slutt må jeg stappe et ekstra par kroner i tips opp i lommen hans for å få ham vekk.

Jeg trasker mot hotellet, jeg føler meg litt fortapt der jeg går med alle fabrikkene rundt meg, mens jeg puster inn forurenstt luft. Det bildet jeg hadde av Tsjekkia på forhånd var ikke helt som dette, jeg hadde ventet meg noe mer religiøst og kulturelt. Ok, jeg har overdrevet litt i beskrivelsen av Ostrava, men jeg tror det skylles forventingene jeg hadde på forhånd. uansett, Jeg håper at jeg får se noe ganske annet når jeg i morgen fortsatter min reise.

Busstur og Natur
Bussen går tidlig om morgenen før byen har våknet ordentlig og jeg må si at den har en viss sjarm nå om morgene. solen som står opp og sender lys over de tomme gatene, temperaturen er ikke så ille heller. Jeg begynner å få tilbake troen om et fint opphold her alikevell.

Det tar en stund før alle fabrikkene forsvinner, men solen skinner og det er lettere for meg å se positivt på alt en det var i den grå byen i går. Etter en stund er det ikke lenger spor etter triste murbygg, landskapet består nå av gress og sletteland. Forskjellen fra Russlands lavland er at her er jorda svært dyrkbar, jeg kan se flerer gårder langs veien, med store fruktbare åkerer som snart står klare til å høstes, naturen her gir virkelig et godt grunnlag for at planter skal kunne spire og gro. Nå får jeg mer ut av hva kelneren i Ostrava hadde fortalt meg om matkulturen og jordbruket. Om hvordan jordbruket var bærebjelken i landets næringsliv og om hvor godt de tjente på det, både økonomisk og i forhold til innbyggernes velferd. Når vi igjen nærmer oss en storby kan jeg se hvordan vegetasjonen avtar litt, og fabrikkene tar mer over, dette forekommer ganske ofte i de første byene vi passerer, men når vi kommer til Olomouc er situasjonen noe anderledes. Vi kjører gjennom byen og jeg får øye på flere kulturelle byggverk og storslotte plasser som lyser opp i sentrum av byen. Byggene her berer et mer historisk preg en de i Ostrava og nå gleder jeg meg ordentlig til oppholdet i Praha!

Etter Olomouc blir det lenger og lenger mellom vær by, og det er færre gårder også, det er bare gresskled sletteland rundt oss på alle kanter. Jeg drar frem kartet og ser at vi nærmer oss den delen av Tsjekkia som kalles Böhmen, jeg ser at vi nå er på vei mot det som kan klassifiseres som fjell i dette landet, på kartet ligger disse som høye platåer som omkranser hovedstaden. Jeg forstår det slik at fjellturer er populert her i landet ettersom jeg merker meg overraskende mange turlystne mennesker mens vi befinner oss i fjellheimen. Mens vi tar oss fram her oppe legger jeg også merke til flere skibakker og såkalte "skiresorts" så jeg antar at disse fjellene er atraktive om vinteren også. Plutselig er vi nede i lavlanndet igjen, det skjer så gradvis at det var vanskelig å få det med seg, men det er helt tydelig da gårdene og småbyene hoper seg opp rundt oss igjen. Nå kan jeg skimte Praha der fremme og selv om en busstur ikke høres alt for spennende ut, har denne gitt meg ny giv til å utforske og oppleve!!

Praha   

Med en gang vi er innenfor bygrensen merker jeg at dette er en svært levende by, overalt reiser det seg kulturelle byggninger og det bllir bare bedre når vi nærmer oss sentrum. Hovedstaden er pulserende og full av liv, gatene er pyntet med statuer og fontener og de pastellfarvede byggene gjør sitt for å bidra til den sprudlene overfloden av inntrykk jeg innhalerer. Arkitekturen er gammel, men den er ikke blitt ødelagt av industrialiseringen, slik jeg har sett tidligere. Bussen stopper mitt på et torg (som muligens er enda vakkrere en den røde plass), foran meg står en høyreist statuet, omkranset av vakre blomster. Et slags panel er festet til statuens sokkel og der står det "Jan Hus, Reformator som kritiserte den katolske kirkes bruk av avlat, og som for det ble brent på bålet." På det samme torget står det høyreiste astronomiske ur og Tein kirken. Jeg vandrer rundt i byens gater og er overveldet over å se en fantastisk kulturell utførelse hvor enn jeg snur meg! Over alt er det satt opp statuer i sybolikken og minnets navn, viktige, historiske personligheter i stein ser på meg fra alle kanter. Jeg ender til slutt opp ved Karlsbroen, denne er ment å binne sammen det nyere praha (hvor jeg nå har vært) og gamlebyen.

Jeg vandrer over og teller tilsammen 30 statuer, og minst like mange gatemusikkanter og selgere. Gamlebyen er preget av slitte og ustrukturerte hus, men den historien som viler her kommer desto tydeligere frem. Jeg tar meg opp på en høyde for å kunne nyte utsikten, men det er noe helt annet som tar oppmerksomheten min i stedet, foran meg står den veldige St. Vitus katedralen, et praktbygg uten like. Innenfor er det enda finere, ikoner av bibelske personer og hendelser fyller veggene! Det slår meg at jeg har sett utrolig mange kirker og katedraler i byen så jeg mistenker sterkt meg at Praha er et veldig religiøst samfunn. Men da jeg, ved hjelp av hotell Evropas (ja, det heter Evropa) internettilbud, sjekker prosentandelen, er det kun 29% som betror seg til den kristne kirke, resten har en annen eller ingen religion i det hele tatt. Det skal sies at dette er statistikk for hele landet, forholdene i Praha var det liten tilgang til. Noe annet jeg har lagt merke til under mitt opphold i Tsjekkia er hvor glade folk er i øl, spesielt her i Praha. Det viser seg at tsjekkerne er oppfinnerne av den moderne pilsen og at de sto for vendepunktet mellom den tradisjonsrike, ofte overgjerede "ale" og den ølen vi kjenner i dag! Dagene i Praha går fort, jeg benytter tiden til å besøke så mange steder som mulig, det ene mer tradisjonelt en det andre. I mens skinner sola og gjør livet godt å leve. Jeg bestemmer meg for å avslutte dagen med et kort elvecruise på elven Vatlava, eller Moldau  som den kalles av de utenfor Tsjekkia. Båten tar seg frem i behagelig tempo, mens jeg nyter en middagsbuffet beståene av biffkjøtt og knødler. Noen musikkanter står forann i båten og serverer oss beroligene musikk. Vi ser byen passere, men jeg er mer opptatt av maten siden jeg nå nesten har fått nok av multikultur. Neste dag sitter jeg på flyplassen og studerer et kart over mitt neste reisemål, Italia.     

Italia

Jeg er ikke i Italia enda, jeg sitter på flyplassen og venter på flyet som skal ta meg til Napoli. Jeg er nå lei av kultur og vil prøve å ungå det å besøke for mange overkulturelle byer, men hovedstaden Roma må jeg naturligvis avlegge en visitt. Siden jeg er i Italia, vil jeg også prøve å få oppleve strandlivet. Jeg sitter på flyplassen i Praha og venter, mens jeg gjør det studerer jeg et kart over landet jeg snart kommer til. Italia ligger på en halvøy og er for det meste omringet av hav, de to middelhavsøyene Sardinia og Sicilia tilhører landet. I nord blir landet avgrenset av alpene og her møter de landene Sveits, Frankriket og Østerriket. I øst grenser Italia også til Slovenia. Innad i selve landet liggger enklavene (d.v.s. land som er omringet av et utenlandsk området), San Marino og Vatikanstaten. I tillegg til alpene i nord strekker fjellkjeden appeninerne seg langs østkysten av Italia. Nær Milano og Venezia i nord ligger den store po-sletten 

Napoli

Første stopp på reisen er havnebyen Napoli, men før jeg kommer så langt vil jeg kildre noe av det jeg så mens flyet var i lufta. Jeg har valgt å ikke besøke alpene, men da vi fløy over angret jeg litt på det. De hvitkledde toppene som strakte seg mot himmelen var en fryd for øyet, og det fristet virkelig med skifornøyelser i solskinnet. På veien videre kunne jeg speide utover store, rike byer som Venezia og Milano, men slike byer har jeg sett mye av i form av hovedstedene Praha og Moskva, og om jeg i tillegg skal ta en titt på Roma vill det bli mer enn jeg kan svelge av kultur og bylandskap. Det jeg merker meg er at byene er mektige og moderne, de syder av liv og stråler i mot oss i all sin prakt. Videre rundt Milano kikker jeg ned på po-sletten, den er preget av akrer og jorder etter hva jeg kan se, pluss et par større og mindre byer. Jordbruk er et av Italias næringsressurser selv om maskinindustrien har tatt mer over.

Når jeg ankommer Napoli er det første jeg merker meg, temperaturen. Det er langt varmere enn i mine tidligere destinasjoner og det verken blåser eller kommer nedbør, tross at Italia ligger utsatt til for klimakreftene som flyttes rundt i havstrømmene. Jeg bruker de første timene til å se meg litt om i byen og det er for det meste havneindustri som preger bybilde, for som nevnt er Napoli en havneby. Nede ved sjøen skjer det masser av ting, båtene kommer inn å leverer varer fra hele verden, fiskerne kommer med fersk fisk som går rett i bodene på det oppsatte markede her og blir solgt videre til sultne Italienere. (Mesteparten går selvsagt til dagligvarebutikkene). Det er et øredøvende liv av turister som nyter solen, handler mat og suvernirer og ser på kunsten som pryder den brostensbelagte kaien, i form av fontener og skulpturer. Resten av byen er deilig kulturell og ikke så moderne som jeg kanskje hadde forventet, det er en god del fattige strøk og det sitter flere arbeidsløse i gatene her. En yngre gutt kommer bort til meg med en avis, hans bedende blikk og den relativt lave prisen for meg til å kjøpe den, selv om jeg ikke kan et kvekk italiensk. Jeg prøver å få noe meningsfylt ut av avisen, jeg skjønner at det meste handler om Italias president Silvio Berlusconi og Fotball. Fotball er nasjonalidretten i Italia og  landet er en ledende nasjon når det kommer til Fotball, både når det gjelder klubblag og landslag. Folk i Italia er veldig opptatt av at de skal gjøre det bra i sporten og om de ikke gjør det blir det nærmest folkeopprør. En av bigrunn til at jeg valgte nettopp Napoli som mål er at yndlingslaget mitt Liverpool skal spille her i morgenkveld, og jeg ser på det som en mulighet til å få med meg en type kultur som har vært fraværende i de to tidligere landene.

Napoli vs. Liverpool

Dagen for kamp er kommet, jeg bruker morningen til å lade opp på en internettkafe og se på byen rundt meg. Det overrasker meg hvor mange mennesker som bor her, gatene er tettpakkede og kaotiske, men i motsetning til da jeg var i Moskva virker det som om de fleste her er Italienere og ikke turister! jeg setter meg ned foran en av PC`ene og sjekker opp litt fakta om byen jeg er i, og ganske riktig det viser seg at Napoli er italias tettest befolkede by! Når jeg syns det blir litt vel kaotisk vender jeg tilbake til hotellet og gjør meg klar til kamp, jeg tar på meg supporter drakten og stiller meg opp ved bussen som skal frakte bortesupporterne til kampen. Jeg kjøper en brus og venter på at kampen skal komme i gang, det er foktig i lufta og det lukter av mat. Jeg skal ikke gå veldig detaljert inn på selve kampen, siden det kanskje ikke er det mest relevante i en reiseblogg. Det var uansett en kjedelig kamp, lite underholdene og et liverpoollag uten fantasi i spillet, det endte 0-0. Selvfølgelig måtte Napolisupporterene lage ugang, etter Italias VM fiasko har det godt nedover for landet sportslig og supporterne begynner å bli utolmodige, for som sagt, er det et krav fra italienske fotballfans å ta seiere!  

Vesuv og Pompeii

En liten time fra Napoli ligger vulkanen vesuv, i år 79 etter kristus hadde den et utbrudd som utslettet byen Pompeii og begravde den i vulkans materiale. Jeg vil nå avlegge vulkanen og byen et besøk, etter at mesteparten av byen ble gravd ut har den fått stor innflytelse på europeisk kunst og kulturliv. Funnene som er blitt gjort under utgravningen er det mulig å se på museet som ligger like i nærheten av den begravde byen. Italia har flere vulkaner, både aktive og ikke, grunnen til at landet har så mange vulkaner er at Italia ligger like nord for grensa mellom den eurasiatiske og den afrikanske kontinentalplata.

Første stopp er selve vulkanen. Den tårner seg oppover mot himmelen og ser mektig ut, den er på en litt rar måte idyllisk å se på med blå himmel i bakgrunnen og den hvite byen nedenfor seg. Ellers utseendemessig er det ikke noe spesielt med vulkanen, den ser på avstand ut som et anminnelig fjell og når du kommer nærmere er den ganske lik alle andre vulkaner. Jeg har bestemt meg for å ta en tur opp til toppen, terrenget skal ikke være så ulent så selv om Vesuv måler 1281 m.o.h. I begynnelsen og egentlig stort sett er vulkanen dekket av skog, det vokser tett, men det er godt opp en sti som vi kan følge. Når vi begynner å nærme oss toppen blir det en mer og mer gradvis overgang til slettelandskap. Det er en litt rar følelse å stå på toppen å skikke ned i Vesuvs krater, utsikten den andre veien er bedre, man kan speide utover hele Napoli som ligger der nede og stråler. Den er faktisk ganske vakker! 

Vesuvs krater.

Etter turen til Vesuvs topp avlegger jeg et besøk til et musee som ligger ved foten av vulkanen. Her kan man lære om Vesuvs utbrudd i 79 f.kr. og se på utgravninger som er blitt gjort i ettertid. Det er ganske sterke bilder, ettersom den vulkanske asken har gitt ofrene sine en utrolig holdbarhet. Du kan ikke annet en å føle medynk når du ser hvordan menneskene her har tilbrakt sine siste timer i verden og på en måte kan du få føle frykten sitte i veggene, det er rett og slett makabert. Det er nesten samenlignbart med konsentrasjonsleirene i Polen! Men det er også positivt på noen måter, for det første hadde verken pompeii eller Herculaneum knapt nok ha vært viet en linje i historiebøkene om ikke vesuv hadde sluppet løs sitt raseri når den gjorde. For det andre hadde vi ikke kunnet sett og lært hvordan man levde i Italia for 2000 år siden, plasser, gater og bygninger er blitt avdekket, selv om mye bare er ruiner. Man får muligheten til å gå i gatene og se på byggverkene akkuratt som de var, og det er for meg svært spennende.

Strandliv og transporttrøbbel
Siste dagen her i Napoli skal jeg bruke kun på stranda, toget mitt til Roma går senere på kvelden så jeg har en hel dag på meg til å nyte solen. Det er god temperatur både på land og i vann, sola skinner og man skulle ønske man bare kunne ligge slik for alltid å speide utover mot horisonten der det blå havet møter den blå himmelen. Det er deilig å ta av seg slitte sko og hvile såre føtter etter en reise med my vandring, for første gang på denne reisen føler jeg at jeg slapper ordentlig av, jeg ligger å døser under parrasolen og ser på de italienske skjønnhetene som går forbi i minimal påkledning. Sanden er hvit og myk og det er en total mangel på steiner, skjell eller råten tang i strandkanten, i vannet er det god temperatur og brenmater er det ikke spor etter, alt er rett og slett deilig! Men alle gode ting tar slutt en gang og ettersom klokka begynner å nærme seg tidspunkt for avreise til Roma, må jeg forlate mitt paradis ved vannkanten. Jeg ringer etter en Taxi mens jeg spiser et pizzastykke kjøpt på et gatekjøkken, til min frustrasjon for jeg vite at taxivirksomheten er halvert etter klokka fire, noe som gjør ting litt innviklet, jeg er nå redd for at jeg ikke vill rekke toget fordi det er umulig å oppdrive en taxi i tidet. Jeg spurter inn på en kiosk og spør fyren bak kassa om det ikke går en buss ut til den noe avsides togstasjonen utenfor byen, fyren sliter med engelsken så jeg forstår ikke helt hva han sier (jeg er usikker på om han i det hele tatt skjønner hva jeg sier). Til slutt bare kjøper jeg en busstabell, den står på italiensk, men jeg greier å få nok ut av den til at jeg finner en buss som kan ta meg like i nærheten av stasjonen. Jeg nevner for sjåføren at jeg har dårlig tid, det virker som han tolker det dit hen at menneskeheten står på spill og kjører som et svin. Når jeg endelig kan komme meg av bussen, ser det ut til at jeg skal rekke toget, men som en skjebnens ironi har den spenstige bussturen startet en rekke reaksjoner i magen min. Det hele ender med at jeg står i knestående over et toalett og roper på elgen mens toget mitt forlater perongen. Jeg blir nøtt til å vente to timer før neste avgang mot Roma, da fra en annen platform og med et langt dyrere hurtigtog, men jeg er desperat så jeg betaler det jeg må.

Roma
på reisen fra Napoli til Roma prøver jeg å få sett litt landskap, jeg fikk med meg noe av nord-Italia, da jeg satt på flyet og det er ikke så stor forskjell. Det er frodige marker og noe skog som preger naturen, det er veldig kupert og det svinger mellom gresskledd flatmark og steinfylte åskammer og platåer. Vi kjører forbi et fåtall byer og jo nærmere vi kommer Roma, desto rikere og mektigere er byene. Du kan se hvordan byene rundt Napoli er drevet av jordbruk, mens byene rundt Roma berer et industrielt preg.
Roma gir meg, ved det første, samme inntrykk som Praha. Jeg sa på forhånd at jeg var litt lei av kultur, men når du er i Roma kommer du rett og slett ikke unna, byen er full av eldre arkitektur og spesielt renessansen har satt sitt merke. Rennesansen var en periode på 1300-tallet hvor det skjedde en gjennfødelse innen kunst, og klassiske kunnskaper, den gamle greske tankegangen ble gjennoppdaget og folk fikk nye syn på verden. Kunst spilte også en stor del i renesansen og kunstneren michelangelo sto sentralt, han lanserte en realisme som ingen hadde sett før. Hans verker er fortsatt å se i Roma og over hele Italia. I utkanten av byen eller på små områder er det mulig å se ruiner av gamle byggverk fra det gamle romerriket, som f.eks. akvedukter, templer og teatrer. Romerne var faktisk oppfinnerne av sement, så det er ikke rart de stod for en revolusjon innen bygging og konstruksjon, og det er det jeg kommer til å vie tiden min til her i Roma, jeg skal besøke flere av de kjente byggverkene fra gammelt av som vitner om en svunnen tid.

Colloseum og Forum romanum

Jeg har bladd igjennom flere brosjyrer og valgt meg ut to steder jeg vill besøke, colosseum og forum romanum, begge er kjente både for romersk historie og arkitektur. Jeg starter med colosseum, som var en arena for gladiatorkamper og lignende underholdning i det gamle rom. Mitt første inntrykk er størrelsen, colosseum er rett og slett digert og på innsiden er det enda større, tribunene reiser seg om deg og du føler deg ganske liten der du står! Veggene er gamle og slitte etter årenesløp, men de er alikevel storslagne på sin måte. Arkitekturisk sett (om jeg kan si det) er colosseum bygget mest etter funksjonelle krav og den kan ikke sies å være svært utsmykket. Colloseum ble i hovedsak brukt til blodige gladiatorkamper til glede for folket, men det ble også arrangert sjøslag eller jakt på dyr her, i disse tilfellene ble vann og andre vegetasjonsinnslag anlagt for å gjøre det mer realistisk. Neste stopp er forum romanum, dette pleide å være sentrum for romas religiøse og offentlige liv, med senat, domstoler og templer liggende langs hele gaten. Den er også e utrolig skue, høye sylindrer av stein står enda som det eneste av flere templer, selv om noe av byggene også er bevart. Jeg prøver å fårestille meg hvordan det så ut, og hvordan det var for en politiker å stå mitt på plassen å snakke til hele roma. For utseendets skyld er det mange skulpturer rundt omkring og flere av templene er rikt utsmykket. 

 Forum romanum

Vatikanstaten 

Når jeg først er i Roma og nyter glimrende arkitektur og kunstverker tar jeg en rusletur gjennom Vatikanstaten, på forhånd vet jeg at Vatikanstaten er verdens minste stat innepakket i den italienske hovedstaden Roma. Det bymessige landskapet er stort sett det samme, også her har renessansen satt sine spor og det er flust med kunstneriske byggverk og statuer overalt. Jeg merker meg at det lille Vatikanstaten har å by på er på det kunstneriske planet, i min vandring treffer jeg på et kunsthistorisk museeum som har tidligere nevnte Michelangelos verker som hovedattraksjon. Mye mer annet er det vel ikke å si, landet inneholder ellers hjem og jobbkontorer for de omlag 1000 innbyggerne her.

St. Peterskirken

Vel, nå skal det nevnes at den veldige St. Peterkirken i dette lille landet, det er her paven holder til og det blir brukt som et mål for pilegrimsreiser for tusenvis av katolikker spesielt under høytider, da samles de på den gigantiske petersplassen for å høre paven tale. Det er her jeg nå befinner meg, på den enorme st. petersplass, foran meg står en gigantisk obelisk og det er folkemasser på alle kanter. Jeg har klart å komme i tide til å rekke en guidet tur inn i den veldige st. peterskirken, og om jeg ikke var helt overbevist etter å ha sett plassen utenfor, blir jeg det hvertfall når jeg kommer på innsiden av den største kristne kirke i Europa. Alle veggene er pyntet med førsteklasses malerier og i gangene står det skulpturer av kjente kunstnere, interiøret er prydet med gull og annet juggel, det tar rett og slett pusten fra meg!! Men det er omtrent ingenting i mot den flotte utsikten jeg får når vi kommer til toppen av kuppelen og kan se utover hele Roma!!

 

Etter det fantastiske besøket til peterskirken, spiser jeg en pizza på en lokal restaurant, den er langt bedre enn grandiosaen vi får hjemme i Norge. Italienere elsker mat og hvert måltid skal nytes, Pizza er kanskje den størte retten i landet, muligens etter pasta. Om du er i Italia er det flust med retter å prøve, alle er godt gjennomførte med de beste råvarene av de beste kokkene. Det sier litt om hva slags mattradisjon de har her.   

Takk for meg

Dette har vært en fantastisk opplevelse som det er verdt å minnes, men nå er det over. For øyeblikket sitter jeg på en strand i utkanten av Roma, jeg leide en scooter i frykt for å kjøre buss og kjørte til skysten. Nå nyter jeg litt sol før jeg må begynne på reisen inn til Roma for å rekke flyet.

Denne Reisen har bydd på utfordringer, men også fantastiske opplevelser og erfaringer som jeg vil nyte godt av.

Takk for at dere leste!!